Innimellom setter jeg en av mine mange planer eller drømmer ut i livet. Å dokumentere fra min fars liv med Alzheimers er en av disse planene. Jeg kan ikke love mye aktivitet på sidene, for det er mer jobb enn jeg trodde og jeg er sliten nok fra før. Jeg håper at når jeg setter i gang for fullt at det vil gå greit å få ut nye bilder jevnlig. For det kan være slitsomt å være omsorgsperson for en med Alzheimers demens.

Da er det greit å ha et fokus utover å snakke om og gjøre de samme tingene, varte opp og passe på. Det blir mye kvalitetstid uansett, for jeg prøver altså å være mye sammen med min far. Det blir også mye tid med hans samboer, som jeg verdsetter høyt. Meg til høyre i bildet under.

Pappa har akkurat blitt hentet til dagsenteret. Anne og jeg snakker om de mange både fine og såre tingene vi opplever i hverdagen med pappa.

Jeg lager musikk og tar bilder, får det til å gå rundt med boligutleie, og prøver så godt jeg kan å være snill. Og å ikke ta meg selv alt for høytidelig (oi så vanskelig det skal være..!). Jeg håper å redusere perfeksjonisten i meg, for det er mye jobb å skrive blogg…! Målet er at det blir en god blanding av skarpe og uskarpe bilder og historier. For det er minnene om pappa som er viktigst. Han er en bra kar – derfor lager jeg denne bloggen.