På vei opp bakken opp til hytta.

Over broen. Pappa ga tips om å bruke noen råtne planker som var tatt bort fra broen for å sikre den bedre. Sist vi besøkte hytta falt pappa faktisk gjennom en av de råtne plankene.

Fordi jeg ikke får fokus til å pusse opp herligheten mens jeg besøker pappa må oppussing av hytta i Hvittingfoss vente. Poenget var jo å ha noe å drive med i nærheten av der pappa bor. Men oppussingen får vente.

Hytta i bakgrunnen. Koselig husmannsplass, med myyye å gjøre. Jeg har i hvert fall fått sikret taket så det ikke fortsetter å renne vann rett inn. Har fått lov til å felle trær av naboene, og når det er gjort blir det et fint lite sted, der jeg håper å få ro og fred til å sette opp et lite studio og ellers slappe av og nyte naturen.

Etter å ha gått opp bakken, over broen og bort til hytta er pappa klar til å dra hjem igjen.

Jeg får overtalt ham til å vente litt, ta en røyk først for eksempel. Jeg vet det – jeg er en dårlig sønn som oppfordrer til slikt. Han ville hatt lyst på en raskt nok uansett. Men hvor er tobakken? Ikke i høyrelomma!

I venstrelomma kanskje? Ikke der heller?

I sidelommene på skinnjakken? Nei. Men der er den andre hansken!

Skinnhanskene brukes året rundt! Men ingen tobakk dessverre… :/

Pappa blir først skuffet. Men det finnes en løsning, nemlig å dra i butikken.

Litt kjipt å måtte dra i butikken for å kjøpe tobakk! For som regel blir den levert hjem i stua.

Tilbake over broen og forbi uthuset.

Det tradisjonelle pekebildet. Nøyaktig hva som pekes på i denne sammenhengen husker jeg dessverre ikke. Men jeg tipper han peker på bilen og spør om den er min.

Pappa er igjen fornøyd, nå skal vi hjem og få tobakk!