Pappa har fjernet tennene. Da han ble kvikksølvskadet via amalgam i tennene for mange år siden, begynte han med å skifte ut plombene. Han hadde amalgamfyllinger i alle tenner. Ofte i kombinasjon med gull eller andre legeringer. Kobberamalgam ble testet ut på hans kull da han var barn.

Han ble ekstra syk i de periodene han skiftet ut fyllingene. Han måtte noen ganger vente i månedsvis mellom hver gang han tok ut fyllinger, fordi han ble så dårlig. Han kunne være sengeliggende i ukesvis etter en operasjon. Jeg husker det godt, for det var da jeg gikk på ungdomsskolen på Steinerskolen på Grav, og senere på Eikeli. Det var flaut å ha en far som var syk. Sepsielt en far som var syk på grunn av noe så ullent som kvikksølvforgiftning.

Jeg må innrømme at jeg ikke var sikker på at det var derfor pappa var syk. Men jeg har etterhvert forstått at det nok var tilfellet. Det finnes også forskning som påstår det er en sammenheng mellom kvikksølv/amalgam og Alzheimers demens. Det ble visstnok målt opptil fire ganger så mye kvikksølv i hjerner på noen som hadde dødd med Alzheimers.

Fordi det tar lang tid før kvikksølv blir renset ut av kroppen, spesielt fettvevet, ble ikke pappa bra igjen på mange år. Og det var en stor belastning å ha så mange tannoperasjoner. Mange broer, gull- og porselenskroner etterpå, og ikke minst mange hundretusener i tannlegeregninger (jeg husker å ha sett en enkelt tannlegeregning på over kr 100.000), gikk pappa til det drastiske skritt å trekke alle tennene og skaffe implantat.

Også det å ha tannimplantat var noe pappa ikke helt likte å vise fram. han likte ikke å vise seg fram uten tenner i munnen. Han så definitivt eldre ut. Men også så snill han ser ut! Han har ikke lenger problemer med å vise seg uten tenner. Han glemmer innimellom å ta dem i, også når han spiser. Men han oppdager det fort hvis han må tygge.

Jeg synes i hvert fall selv at pappa ser ekstra snill ut når han ikke har tennene i munnen. Han har et både bedrøvet og vennlig smil. Han er takknemlig for det han får ut av livet, som stort sett er dem han har rundt seg. Samtidig er han forvirret og vet ikke helt hva han skal gjøre. Jeg kan i hvert fall med hånden på hjertet si at jeg er veldig takknemlig for den tiden jeg har hatt med pappa.

Er det livsgnisten som ebber ut, eller bare en av livets bølgedaler?

Det er vondt å se at han får mindre og mindre glede i tilværelsen. men tross alt, han har fortsatt en del mening. Han har meg, han har Anne og han har Johannes og Kristian. Og noen venner som kommer innom av og til. Og ikke minst har han dagsenteret i Holmestrand som kommer og henter ham alle ukedager. Dessverre ser jeg ikke så mye glede når han blir hentet nå, som jeg gjorde for et par måneder siden. Jeg håper det er en av livets mange bølgedaler, som etterhvert fører ham oppover igjen. Men jeg er redd det er livsgnisten som sakte er i ferd med å forsvinne.

Likheter mellom symptomer i 1993 og 2013

Til slutt vil jeg nevne at jeg har sett veldig mange likheter mellom hvordan pappa har utviklet seg med Alzheimers, og hvordan han var for 20-25 år siden da han var syk fra amalgam.

Humørsvingningene var veldig like dem han hadde for noen år siden. Forvirringen. Kraftløsheten. Ja, det kan være tilfeldig, og det kan ha vært andre årsaker enn amalgam som gjorde pappa så syk at han ikke lenger kunne jobbe. Jeg håper en gang å få skrevet noe mer om hvordan jeg opplevde pappa da han var syk. jeg vet det var veldig vanskelig. å være syk med en sykdom som ingen trodde på. Å være vant til å bidra i samfunnet, fra å være en dyktig ansatt og driftig samfunnsengasjert, til å føle seg som hypokonder.

Pappa ble med i tannskadeforbundet og har bidratt aktivt med å få kvikksølv forbudt i Norge. I mange år påsto tannlegene og offentligheten at kvikksølv ikke hadde noen skadevirkninger. Det er fortsatt et omdiskutert tema, og mange hevder fortsatt at årsaken til at kvikksølv, en av de verste nervegiftene  ikke lenger blir lagt i munnen på mennesker.

Jeg legger ved en tilfeldig norsk artikkel om emnet, har ikke satt meg inn i akkurat denne selv men gjorde en del undersøkelser i perioden da pappa ble diagnostisert med Alzheimers demens. Og som sagt vil jeg gjerne skrive mer om dette senere. Pappa var i hvert fall med i tannskadeforbundet og var aktiv i arbeidet for å forby amalgam. Han skrev til storting og regjering, og påsto enorme samfunnskostnader ved å fortsatt bruke amalgam. Hvis det stemmer at kvikksølvlegeringene i amalgam bidrar til Alzheimers demens er det liten tvil om at samfunnet kunne vært spart for enorme kostnader hvis det hadde blitt forbudt tidligere.

Man venter at det vil bli flere med Alzheimers i årene som kommer, i forhold til befolkningsvekst. Alzheimers er en av de sykdommene som koster samfunnet mest penger. Ikke bare blir en del folk uføre i ung alder – de trenger også etterhvert kontinuerlig tilsyn og pleie.

En ting står i hvert fall klart for meg: at å putte en nervegift permanent inn i munnen på mennesker er galskap.

Selv om legeringen var såkalt stabil og bare inneholdt 50% kvikksølv.

Vi lærer å tro på autoriteter. Men at den norske tannlegeforeningen og den norske stat har gått god for denne praksisen så lenge, det er en skam. Det er faktisk så man kan begynne å undre seg om konspirasjonsteoretikerne har rett – at legemiddelfirmaene faktisk har ønsket å fortsette praksis med amalgam så de senere kan selge mer medisiner. Jeg sier ikke at jeg faktisk tror det er slik, men jeg vet jo heller ikke.