Pappa koser seg på verandaen

Pus ser majestetisk utover jordene. Pappa fikler med glidelåsen. Det har blitt vanskelig, for ikke å si umulig for pappa å feste glidelåsen på jakka. Jeg tror han fikk det til fortsatt da dette bildet ble tatt for to måneder siden.

For å bli ferdig med hovedinnholdet i bloggen skriver jeg bare noen småting i noen av bloggpostene, så jeg får satt i gang og oppdatert jevnlig istedenfor å spikke på det som allerede er publisert med satandardtekst. Lorem Ipsum osv.

Uansett: det er et velkjent faktum at lesere distraheres av lesbart innhold på en side når man ser på dens layout.

Derfor skriver jeg noen ord om hvordan han og pus koste seg på verandaen. Jeg mener å huske det gikk mye tid med på å finne en god pute, eller et teppe, han kunne legge på stolen. Pappa var i hvert fall fornøyd den dagen, og det gir gode minner.

Dette er altså en av de opprinnelige bloggpostene som ble opprettet bare for å se hvordan layouten ble. Men jeg er blitt glad i disse bildene, og noen av dem har jeg mistet. Istedenfor å måtte legge dem ut på nytt, litt redigert, beholder jeg dette. Så får jeg se om jeg legger dem ut på nytt. Pappa koser seg i hvert fall i solen – det er ikke helt typisk han å sette seg ut i solen slik lenger. Det var et forslag jeg hadde. Vi var i september, og september var jo en veldig fin måned. Da er det jo dumt å sitte på skyggesiden av huset. Spesielt for mappa som blir så fort kald.

Noen bilder av omgivelsene og huset må selvsagt til. Jeg er blitt veldig glad i Anne og pappas lille paradis i Holmestrand, ca 15 minutter fra drammen. Jeg har alltid følt meg velkommen her og synes selvsagt det er synd at stedet må selges etterhvert. Jeg håper i det minste det kan beholdes helt til pappa trekker sitt siste pust. Jeg regner med at det blir på et aldershjem, og det aldershjemmet blir sannsynligvis i Holmestrand. Hvis Anne må selge før pappa dør betyr det i praksis at pappa ikke vil få noe særlig besøk den siste tiden. Mens hvis det lille småbruket i Holmestrand beholdes, kan jeg komme på besøk og bo hos Anne, og besøke pappa. Det er flere år siden jeg sist anbefalte visninger nærmere Oslo – de trivdes så godt i Holmestrand. Og nå er det for sent å kjøpe noe i nærheten av Oslo. Tror jeg da.

Pappa er godt fornøyd med å bli tatt bilde av. Eller han enser det ikke. Men jeg tror han syntes det var litt stas, i hvert fall i begynnelsen. Jeg håper han ikke blir såret over at jeg tar så mange bilder av ham. Jeg er tilstede også, bare så det er sagt! Som han sier: jeg er hans beste venn. Og han er vel på en måte også min beste venn. Det kan kanskje virke trist at det er sånn. Og det er litt trist. Men sånn føles det til tider. Pappa er i hvert fall den mest genuine personen jeg kjenner. Han legger ingenting imellom. Han er helt ekte.

Pappa lurer på om jeg trenger stativet, som står ved inngangspartiet. Husken i forgrunnen.

Disse bildene ble tatt da Anne var på ferie med familien i Italia. Pappa og jeg hadd 12 dager for oss selv. Vi hadde mye fint vær og koste oss mye. Det ble for meg et minne for livet. Jeg har mange bilder og situasjoner fra disse dagene, som jeg planlegger å laste opp etterhvert som jeg får ånden over meg.

Det føles litt rart å legge ut bilder så lenge etter at de er tatt. Jeg tar jo nye bilder daglig, så det blir en del etterslep. Jeg tror at hvis jeg hadde følt meg ajour, så ville jeg lagt ut poster langt oftere. Legge ut bilder fra uken som har gått, og ikke legge så mye i det. Nå har jeg tusenvis av bilder, hvor jeg mener at en del av dem er verdt å legge ut, som har en historie bak seg. Men jeg ligger hele tiden på etterslep, og det er vanskelig å velge ut. Kanskje bør jeg begynne å legge ut nye bilder, så får de gamle komme etterhvert.