Pappa har ligget i sofaen og sett på tv. Det er vanskelig å si hvorfor avstandsbrillene er i hånden og ikke på nesa. Kanskje er det fordi det ikke er avstandsbriller, men lesebriller, og det er avstandsbrillene han trenger. Eller omvendt.

Inntil nylig har pappa nemlig byttet briller like ofte som en med forkjølelse snufser. Når hun (eller han)* ikke har papir å snyte seg med.

Men det er ikke briller dette handler om!

Det handler om at pappa får lyst på noe godt å spise. Så han må opp av godstillingen.

Og da er det ikke kjøleskapet han går og ser i!

Det er i godteskuffen eller -skapet….

Det er visst ostepop som gjelder nå.

“Her er ostepoppen Vidar!”

Det var en periode for noen uker siden at pappa ville ha ostepop hver dag. Han maste om å dra i butikken og kjøpe ostepop. For det likte jo jeg så godt. Det er vel egentlig deg som er så glad i det pappa 😉 Det vil si – jeg er også veldig glad i ostepop og annet godt, men det kan bli litt mye av det gode.

 

Her har pappa blitt lei av ostepop, og tar en titt ut av vinduet for å se om det er noen på gårdsplassen. Mest sannsynlig ser han etter om samboeren Anne kan ha kommet hjem! “Anne er her vel snart nå?”…. Hmmm… nei pappa – hun kommer om kanskje fem timer.

Jeg tipper pappa har gått ut og tatt en røyk, noe jeg mest sannsynlig var med på, og så…

Av med jakken og tilbake til ostepop. Kvelden er i gang.

Ut og røyke – tilbake til sofaen.

Fram med melkesjokolade. Han er ikke fornøyd med en hvilken som helst melkesjokolade. Det er Freia som gjelder, selv om den har tapt seg i smak etter at Kraft Foods tok over! Det synes i hvert fall jeg. Legg forresten merke til reduksjon/forandring av bildekvalitet. Sånn vil det bli mye av i denne bloggen. Det kan ha med skifte av linse å gjøre, manglende eller inkonsekvent redigering, eller kanskje bare en tilfeldighet. Jeg innrømer at jeg gjerne skulle tatt flere gode bilder. Ja, kanskje skulle jeg holdt meg til iphone?

Pappa er tilbake i godstillingen, ser tv eller og får seg en etterlengtet hvil etter all fartingen bort fra sofan for å ta seg en røyk, hente sjokolade osv.

 

Nei….!? Er det ostepop igjen? Jeg forstår at dette er for spesielt interesserte – men for meg handler det om minner. For pappa ER noen ganger sånn. Opp og ned av sofaen eller stolen. Fram og tilbake. Samme spørsmål om og om igjen.

“Kommer ikke Anne hjem snart?”

“Skal vi gå og ta en røyk?”

“Jeg går og tar en røyk”.

“Skal vi gå og se på tv?”

“Nei dette var ikke noe særlig å se på.”

“Jeg skjønner ingenting jeg”.

“Hvor er Anne?”

“Å Vidar – jeg er så glad i deg!”

Personlig er jeg ikke så glad i å se på tv fordi det tar så mye tid (men jeg er veldig glad i pappa! Selv om han har Alzheimers!).

Uansett: pappa setter stor pris på å kunne se på tv sammen med meg. Og jeg setter stor pris på tiden sammen med pappa selv om jeg kanskje blir smittet av Alzheimern hans. Neida – DET gjør jeg ikke.

Forresten har jeg hørt at man i en blogg kan være ganske slepphendt med hvordan man skriver ting. Så om jeg skriver Alzheimern uten e mellom r og n så er det heelt greit for meg. Selv om jeg er ganske opptatt av rettskriving ellers.

Men hva har skjedd med pappa?

Ikke overraskende har han sovnet på godplassen i sofan. (La du merke til den slepphendte rettskrivingen?)

For er det en ting pappa er glad i, så er det å spise noe godt, se på tv og sovne i sofaen. Her er det et poeng å ikke være konsekvent; sofan, sofaen. Betyr det samme.

 

Kvelden er ikke over, og snart er det iskrem som gjelder.

Ja det ER en kroneis han har i høyre hånd. Og det ER en ferdigrullet sigarett i venstre. Antar jeg. Hva det ER han peker på er ikke lett å si for han peker på mye rart i løpet av dagen, og jeg tok ikke disse bildene i dag…!

Faktisk vil jeg poengtere et par ting når det gjelder denne bloggen.

• For det første vil jeg AKTIVT gå inn for å inkludere dårlige bilder, fordi jeg ønsker å fortelle noen historier fra hverdagen sammen med pappa.
• Jeg er fullstendig nybegynner med fotoapparatet. Og kommer nok til å forbli det i mange år.
• Jeg tar alt for mange bilder og det tar tid å sortere. Og 99,9% av bildene er virkelig dårlige, så jeg har vanskelig for å sette igang og skrive.
• Jeg kommer ikke til å følge noen form for publiseringsstrategi eller annen mal. Ingen “best practice” for bloggskriving.
• Et av målene mine med denne bloggen er faktisk å gjøre det enkelt for meg å legge noe på nettet uten å redigere og overtenke.
• Noen av bildene kommer til å bli brukt flere ganger tipper jeg. FOr å få fortalt noen historier.
• Jeg kommer kanskje til å gjenta meg.
• Jeg kommer ikke til å følge de gode bloggeksperters råd. Kanksje noen, men sannsynligvis få.
• Jeg kommer sikkert til å gjenta meg – ofte.
• Pappa er en bra kar, og jeg er veldig glad i ham. Og derfor vil jeg være mye sammen med ham siden jeg kan det.
• Selv om pappa lever fortsatt så vet jeg at jeg gradvis kommer til å miste flere deler av ham.
• Pappa har Alzheimers og det er derfor jeg skriver og og tar bilder av et ganske så ordinære dagligliv.
• Etterhvert vil kanskje bloggen bli mer strømlinjeformet, uten for mange digresjoner osv.
• Kall meg gjerne pappadalt. For jeg ER jo det!

Tilbake til Alzheimerpappa. Her spiser han kanskje kroneis nummer to. Jeg husker ikke! Men vi har hatt noen runder med flere kroneis på rad!

 

Og så sovner pappa. Ofte til Anne kommer hjem. Før har jeg pleid å vekke ham og vi går begge ut og møter henne, gir henne Akseklemmer osv.

Men han er ikke så oppegående lenger at han nødvendigvis er i stand til å forstå at Anne har kommet hjem når han våkner fra sofasøvnen.

Men han pleier å være i  stand til å være i hvert fall litt glad for at jeg er i nærheten. Eller Anne selvsagt, eller andre han er glad i som min bror Johannes eller bror Kristian (men han bor jo i USA så sjansen for at han er her er jo liten).

Uansett kan vi late som jeg nå akkurat har vekket pappa, han ser i hvert fall trøtt ut, og han blir med ut og treffer Anne.

Nå kommer hun faktisk idet jeg skriver dette! Må bare laste opp siste bilde, la oss late som at pappa hvisker inn i øret hennes at han elsker henne.

 

For han elsker henne. Veldig høyt! Dette er ikke det beste bildet av dem sammen, men det ble tatt samme kvelden. Og det kommer flere bilder av Anne og pappa en annen gang…!

Pappa ble i hvert fall med ut i dag og traff på Anne før hun kom inn. Det gjør han ikke så ofte lenger – for bare noen måneder siden kunne han gå ned til postkassen flere ganger om dagen for å kunne møte Anne når hun kom hjem. Han kunne tro hun var rett rundt hjørnet når virkeligheten var at hun fortsatt var på jobb en times kjøretur unna.

Nok om det – pappa har spist mye godt og kost seg i sofan i dag.

Og snart går han og legger seg sammen med Anne for å få en skikkelig god natts søvn!

 

 

*(Hvis jeg kommer med digresjoner vil jeg bruke hun og han om hverandre, i tilfelle kjønnspolitiet skulle finne på titte innom.)